]]>
Fra siste helg i februar vil Distriktsårsmøtene stå i fokus og forberedelsene er i god gjenge for å ta imot gjester og delegerte i de respektive distrikt . Det er D29 som er først ute, så følger de andre etter , hver helg ut mars. Distriktsårsmøtene er en viktig arena hvor nye og gamle Inner Wheel medlemmer stifter nye bekjentskap. Der lærer vi å kjenne potensielle personer som kan ta fremtidige verv i organisasjonen vår og ikke minst en viktig arena for å lære møteteknikk og å mestre å være i fokus.
16.-22. april setter kvinner fra alle medlemsland i Internasjonal Inner Wheel hverandre stevne på Convention i Istanbul, Tyrkia. En stor kontingent norske damer vil være med der og virkelig oppleve hva vår internasjonale organisasjon står for, et stort flott fargerikt fellesskap. Et av våre formål er internasjonal forståelse og det får vi særlig demonstrert her når kvinner fra Afrika eller Asia er på talerstolen under behandlingen av innmeldte saker. Det er her på Convention at vi gjennom avstemming på disse sakene at vi har mulighet til å påvirke, hver klubb har en stemme og den er det viktig å bruke. Som et apropos til Convention i Istanbul ligger det et innslag under ”Organisasjonen” her på websiden, minner fra Convention i Stavanger i 1988. Dette er den eneste gang det er arrangert en Convention i Norge og rundt 2.600 deltok der.
Så vil jeg ønske klubber og distrikt lykke til videre med innsatsen for Inner Wheel .
Med hilsen fra Gunn Sembsmoen
Januar 2012.
]]>
Christian Rømcke ble født på Nesbyen 4. november 1847 og døde i Moss 9. februar 1917. Han vokste opp i en stor familie, men fikk selv ingen barn. Han tok medisinsk embetseksamen 23. desember 1874 og virket som distriktslege flere steder i landet.
Rømcke etterlot seg en forholdsvis stor formue – ca. 300 000 kroner, som han selv delvis hadde arvet. Han hadde i sitt testamente bestemt at formuen skulle anvendes til humanitære formål:
• Kr. 10 000 til legat for understøttelse av offentlig ansatte jordmødre i landdistriktene, særlig i sykdomstilfelle.
• Kr. 10 000 til Den Norske Husflidsforening til forøkelse av dennes grunnfond.
Resten av formuen ca. kr. 280 000, fordeles med en tredjedel hver, til:
• legat, hvis formål var ved bidrag å fremme utdannelse og ansettelse av sykepleiersker i økonomisk mindre gunstig stillede landkommuner,
• legat, hvis renter skal brukes til fremme, opprettelse og vedlikehold av folkebad i landdistriktene.
Han opprettet et bad på Nes for å lære hallingene renslighet og gav dem 25 øre for å bade. Noen stakk imidlertid av for tidlig, så badekonen måtte passe på. Hun stakk ut en arm: ”Doktoren vil ha 5 minutter til!”
• et familielegat der statuttene senere er endret til ”til slektens fremme”
Christian Rømcke ble ridder av St. Olavs Orden ”for almennyttig virksomhet”.
Det ble også offentlig bemerket at han ” Ved disse store gaver har vist en almenånd som vil bevare hans navn i kjær erindring opp gjennom årene”. Det er med disse ord i tankene at legatstyret i Christian Rømckes Familielegat har valgt å gi pengene til et prosjekt vi mener den gamle distriktslegen ville bifalt.
Legatstyret vil sette pris på å få en årlig oppdatering på hvordan arbeidet med ”Fistula-prosjektet” går fremover. Gjerne i form av en årsmelding eller annet dokument.
Vi ønsker dere lykke til med prosjektet!
Vennlig hilsen
Distrikslege Christian Rømckes Familielegat
Agnes Gram Anne G. Bruton Birgitte L. Bjerkely
]]>
egget» nedenfor
Landstreff 2011
I løpet av fredag ettermiddag ankom ca . 120 Inner Wheel medlemmer fra vårt landstrakte land Halden by. ”Velkommen og Takk for sist” var ordene som gikk igjen.
Etter registreringen var det på med joggesko og ut å innta byen.
Kveldens program var en 1700-talls aften i Kongshallene på Fredriksten festning hvor vi ble møtt av medlemmer fra artillerikompani som viste oss veien til Kongshallene.
Inger Sars Aschehoug ønsket velkommen og gav ordet til Harald Rønneberg som fortalte om festningen og kongshallene. Trubadur Leo Leonardsen spilte og sang for oss.
Mangel på bestikk og tallerkener var ikke like lett å godta for alle sånn med en gang. Men når alle innså nytten av den store servietten/smekken vi hadde fått utlevert var det bare å bruke det redskapet vi alle var utstyrt med, nemlig fingrene. Maten smakte fortreffelig og festningens eget øl kompletterte måltidet perfekt.
Lørdag morgen var det samling i Kultursalen. Landtreffkomiteens leder Marit Stabell ønsket velkommen. Rådspresident Gunn Sembsmoen holdt en hilsen til landstreffet før ordfører i Halden, Per Kristian Dahl, ønsket velkommen til byen og gav en fin orientering.
Elever fra Kulturskolen i Halden gledet oss med musikalske innslag.
Tema for landstreffets ”faglige innhold ” var: Inner Wheel – hva nå?
Cecilie Hexeberg og Lisbeth Nesteng presenterte distriktets eget prosjekt, Pikeleiren, med bilder, ord og musikk. Arbeidet i komiteen skaper engasjement. Konklusjon: aktivitet skaper engasjement som skaper ny aktivitet – som skaper engasjement som skaper ny aktivitet – og sånn går hjulet vårt rundt og søker stadig nye veier.
Inner Wheel – hva nå? Visjoner og ambisjoner var tema for det neste innslaget. Det ble fremført to rollespill. Det forestilte to forskjellige Inner Wheel møter. Et ”dårlig” og et ”bra” møte. Ut fra responsen i salen var det meget underholdene og vi får håpe det også gav noen tankevekkere slik at vi kan fortsette som organisasjon i Norge i mange år fremover.
Deretter holdt tre medlemmer hvert sitt engasjerende innlegg. Jorunn Moe fra Athenæum-Vestheim IWK, Grethe Slotnæs fra Brumunddal-Moelv IWK og Evelyn Eidsvåg fra Stavanger IWK. Tre forskjellige innfallsvinkler til hvorfor Inner Wheel har livets rett. Vi avsluttet i Kultursalen med Grete Slotnes på trekkspill og hele salen var med å sang ”It’s a wonderful world”.
Etter lunch var det klart for fire forskjellige utflukter, by-vandring, Halden teater, Rød Herregård og Fredriksten festning. Det var litt tid på egenhånd før vi igjen møttes i Kultursalen til festmiddag. Det vanket god mat, godt drikke og flott underholding. Etter hvert var det god natt og takk for i aften. Vi møttes igjen til frokost søndag morgen og etter hvert forlot alle de tilreisende den flotte byen Halden og reiste hjem til valgkamp og ekstremvær.
Vi gleder oss allerede til neste Landstreff – uansett hvor det blir.
]]>
Inner Wheels internasjonale President Catherine Refabert har som sitt motto for dette året THINK A HEAD – AIM HIGH oversatt til VÆR FREMSYNT – SETT HØYE MÅL. Dette viser at organisasjonen vår står foran et ønske om å fremstå mer moderne, og hun ønsker å ha oss alle med på laget i dette arbeidet. Inner Wheel har behov for å fornye seg skal vi overleve som organisasjon. IIWs nye webside er en ny flott mulighet for å være oppdatert om hva som foregår på de forskjellige plan i organisasjonen og ikke minst et forum for å sende inn presentasjoner fra distrikter og klubber rundt i verden.
Norsk Inner Wheel råd har hatt sitt første møte på Sola 27.-28. august. 12 entusiastiske damer forbereder seg nå til å fronte Inner Wheel og gjøre en innsats for medlemmene våre. Vi skal lede Inner Wheel dette året ved hjelp av spilleregler vi selv har vært med på å lage. Det er medlemmene våre som har valgt oss til de vervene vi nå har og jeg tror vi gjør det best ved å samarbeide, inspirere hverandre og bruke det beste i oss selv til beste for Inner Wheel.
Når klubbene nå starter opp møteaktiviteten sin ønskes gamle og nye medlemmer velkommen til en organisasjon hvor vennskap og internasjonal forståelse er våre formål.
Vi må aldri glemme at det er medlemmene som er avgjørende, det er de som er Inner Wheel.
Takk for god støtte og oppmuntring og for trivelige opplevelser på årsmøtene i distriktene! Stor takk til mine medarbeidere i Rådet, sekretær Sissel G, kasserer Ann, VRP Gunn, PRP Birgith, RISO Katja, sjefredaktør Kari (juninummeret også kjempefint!) og fem DPer Britt Johanne, Gudveig, Sissel, Agneta og Marit med deres distriktsstyrer.
Lykke til med oppgavene i 2011/12 til RP Gunn og hennes råd!
Nyt sommeren!
I vennskap, Sissel HM
]]>
Rådspresidenten har mottatt dette brevet fra Christchurch
HILSEN FRA INNER WHEEL NEW ZEALAND I CHRISTCHURCH
Hallo damer,
På vegne av folket i Christchurch vil jeg takke dere så mye for alle hilsener vi har mottatt med omtanke for oss. Å vite at Inner Wheel-medlemmer verden over ser hva som skjer med oss og virkelig bryr seg om oss, betyr mye for både oss i de seks IW-klubbene og for befolkningen i Christchurch.
Min personlige opplevelse:
Tirsdag 22. februar hadde rådspresident/nasjonal representant Colleen Payne, rådskasserer Ursula Lee og jeg akkurat avsluttet et møte hvor vi hadde lagt de siste planer for rådsmøtet som skulle holdes her i Christchurch forrige helg. Den siste timen hadde vi brukt på å fordele pengene som var kommet inn til IWNZ etter jordskjelvet som rammet oss 4. september i fjor. Jeg forlot Colleen og Ursula omtrent kl. 12.40 og ringte til mannen min for å møte ham i byen til en matbit i stedet for å dra hjem!!! Jeg kjørte gjennom Manchester Street i indre by da jordskjelevet slo til kl. 12.50. Det var den mest opprivende og skremmende opplevelsen jeg noensinne har hatt og som jeg ikke ønsker å gjenoppleve. Gaten rullet opp foran meg, løftet bilen min opp og slapp den ned igjen akkurat da en bygning på min høyre side kollapset og fylte luften med støv og skitt. Først den skjærende lyden av ting og bygninger som brøt sammen for så å bli avløst av sirener og hyl, var skremmende.
Jeg greide å komme frem til min mann, Keiths, kontorbygning (etter å ha passert den fireetasjes bygningen hvor så mange mistet livet og som mange av dere har sett på TV). Da jeg kom frem til den, kunne jeg ikke finne Keith. Jeg løp gjennom bygningen og ropte på ham. Jeg fant ham på den andre sien av gaten, og sammen løp vi til vår datters bygning som hadde blitt alvorlig skadet under skjelvet i september. Vi fant henne utenfor og klemte henne hardt, men hun var opptatt av egne ansatte som var fanget i bygningen der trapperommet hadde rast sammen. Hun arbeider som sjef for Menneskerettighetsavdelingen på et advokatkontor i en 15-etasjes bygning nær katedralen. Hennes firma hadde akkurat flyttet tilbake etter renoveringen. Da vi så opp, viftet folk med lyse jakker og noen hadde skrevet HJELP på vinduene. Brannvesenet hadde reddet ut alle med sine hjelpemidler da klokken var 4.
Vår sønns kontor som ligger rett utenfor bysenteret, var omgitt av sammenraste bygninger. Han kom seg ut og undersøkte biler som var smadret om hans hjelp var nødvendig og dessuten var med på å lage blokkader for å hindre folk å komme for nær faretruende bygninger. Det tok ham timer å komme seg hjem, fordi han måtte raskt oppgi å bruke bilen. Gatene var for ødelagte til å kunne kjøre i. Da han kom hjem til sitt eget hus, var det omgitt av silt og vann som rakk ham til knærne.
De av oss som ikke var skadet inne i bykjernen, ble bedt om å møte i den botaniske hagen, Hagley Park. Der møtte vi et ungt fransk par som var tydelig ute av seg. Vi gav dem en klem og tok dem med oss hjem. Bobilen deres var til reparasjon. Der lå alle eiendelene deres, og de ville ikke få den tilbake før det tidligst hadde gått en uke. De får bo her så lenge det vil ta. Hjemturen som tar oss normalt ti minutter, tok oss timer, siden veiene stort sett var sperret av folk som lette etter familiemedlemmer – spesielt foreldre som raste avsted til skolene for å finne ungene sine.
Hva som senere har skjeddd:
Siden tirsdag har folk stått i kø for å kjøpe bensin for å kunne forlate byen. Bankene er stengt, de fleste minibanker fungerer ikke, supermarkedene tømmes raskt, de mest vanlige matvarene er ikke tilgjengelige siden hyllene tømmes så snart de blir fylt. Vann må kokes (hvis du har tilgang til det) og folk er blitt bedt om å begrense dusjing og å bruke vann i toalettene. Antall døde er fortsatt 165, mer enn 150 er alvorlig skadet og innlagt på sykehuset og det er fortsatt 50 som er savnet. Teltbyer er satt opp, og velferdsentre er spredt utover byen. Byens myndigheter sier at det sentrale forretningssenteret må jevnes med jorden og at vi må bygge det opp igjen med sterkere og bedre tilpassede bygninger. De fleste av våre historiske bygninger er sterkt skadet, og det indre av byen ser ut som en krigssone. Bygninger av alle slag har nå fått røde merkelapper – et tegn på at de skal rives. Hvis dere vil se mer av det som har skjedd, i tillegg til bilder, kan dere gå inn på nettsidene til vår lokale avis HYPERLINK «http://www.press.co.nz» www.press.co.nz
Vårt rådsmøte i IWNZ som var bestemt til forrige helg, er utsatt til neste måned utenbys. Vi kan ikke forvente at våre rådsmedlemmer vil reise til denne byen når etterskjelv fortsetter å komme. Siden 4. september i fjor er det blitt registrert 5000 etterskjelv og jordskjelv her i byen.
Christchurch, en by på 400 000 innbyggere, vil aldri bli den samme igjen, men vi vil overleve fordi vi er en flokk med mennesker som aldri gir opp og som bryr oss om våre familier og naboer. Mennesker over hele byen står side ved side og hjelper hverandre.
Akkurat nå har tusenvis forlatt byen, men vi håper og ber om at de skal komme tilbake. Jeg tror at familier med barn vil alvorlig vurdere sin fremtid.
Inner Wheel New Zealand arbeider nå med en jordskjelvsappell. Vi takker for ethvert bidrag som kan sendes til meg. Dere vil bli underrettet om hva pengene er blitt brukt til.
Enda en gang, takk for at dere bryr dere om oss, hvor dere enn er. Hilsener fra Inner Wheel venner over hele verden betyr så mye for oss alle i vakre Christchurch.
Løsenet er… Vær alltid glade i hverandre
Beste ønsker,
Janet Walker, IWNZ National Secretary
17 Aylsham Lane
Regents Park
Christchurch, 8051
New Zealand, phone 0064 3352 2050
Jeg vil legge til for egen regning:
I mellomtiden kom det fryktelige jordskjelvet i Japan med påfølgende tsunami og problemer med atomkraftverkene. Jeg vil oppfordre alle til å gi så det monner gjennom hjelpeorganisasjonen.
Jeg har tatt opp spørsmålet om Christchurch på to distriktsårsmøter så langt og lovte å oversette Janets brev. Det er herved gjort.
Jeg oppfordrer alle IW-klubber i Norge til å sende sitt bidrag til New Zealand. Bruk distriktskassererens konto merket Christchurch. Hun videresender til Rådskasserer Ann som formidler vårt bidrag til til Janet. I 2006 var vi vel 50 IW-medlemmer på en uforglemmelig Convention i Christchurch. Hotellet vi bodde på, er ett av dem som nå må rives. Ikke nøl med å hjelpe. På forhånd, hjertelig takk!
Sissel Høihjelle Michelsen
rådspresident
]]>
]]>
God marsmåned med årsmøter og lysere dager!
Jeg vet det har blitt arbeidet og forberedt til årsmøtene i distriktene i lang tid. De er høydepunktene for distriktstyrene – ofte med svært god hjelp fra distriktspresidentenes klubber. Men husk – møtene blir så gode, informative og sosiale som vi medlemmer gjør dem til. Vi trenger dem for å holde oss oppdatert om livet i IW like mye som det å treffe hverandre utover egen klubb.
Valgene
Jeg vil bare minne oss alle om at Brumunddal-Moelv IWK venter fortsatt på omtrent halvparten av stemmene til valget av ny viserådspresident for 2011-13. Dere har fått skjemaene av distriktspresidentene. Legges i umerket konvolutt inni en annen med Birgith Bys navn og adresse på. Sendes henne så snart som mulig og senest ved utgangen av mars. GODT VALG!
Ikke glem å stemme på de internasjonale valgene heller Klubbene har fått stemmesedler.
Jeg ser frem til å møte dere som kommer til Hamar, Volda/Ørsta, Skien og Sola.
New Zealand
Våre Inner Wheel-venninner i New Zealand takker for omtanken flere nasjonale representanter har vist dem. De holder på å organisere en innsamling. Hva om vi kan gi av hjertet til dem der nede? Mange av oss var i Christchurch på Convention i 2006. Jeg tror ikke vi vil kjenne oss igjen i de indre byområdene. Rådsmøtet for NZ skulle blitt holdt der i neste uke, men er selvsagt blitt flyttet til et annet sted. Det er blitt registrert 5000 etterskjelv og jordskjelv siden det første kom den 4. september i fjor. Den new zealandske rådssekretæren var midt inne i byen med hele sin familie spredt på arbeidsplasser som hadde falt sammen etter det store skjelvet. Hun forteller gripende om det som har skjedd. En vakker by med 400 000 innbyggere som mangler det meste. Byen har seks IW-klubber. Hva med en «kronerulling» på årsmøtene fra klubbene og enkeltpersoner? jeg kommer tilbake til saken når jeg hører mer fra Christchurch.
I vennskap,
Sissel Høihjelle Michelsen
rådspresident
]]>Brosjyre for landstreffet kan hentes her: Brosjyre
]]>