Ikke send stoff som skal arkiveres på mail! Alle dokumenter skal være originale med underskrift og sendes pr post.

Til klubbsekretærer og klubbkasserere: Regnskapet skal sendes sammen med årsrapporten.

Frist for innsending av dokumenter fra IW-året er innen utgangen av september. (Skal bringes av landsarkivar til Riksarkivet én gang i året.)

Landsarkivars navn, adresse og telefonnummer finner dere i “Blåboken”.

Narkohunden Tawny merket at et crew-medlem på et Air France-fly hadde gjemt hasj i trusa. Politiet og tollvesenet betegner saken som spesiell og bekymringsfull.

Den kabinansatte mannen i 30-årene ankom Gardermoen om ettermiddagen nyttårsaften. Ifølge politiet skulle han tilbringe natta og inngangen til det nye året på norsk jord.

Overgangen til 2010 ble imidlertid ikke helt som han hadde planlagt:

– Han gikk gjennom tollen og ble stoppet av tollvesenet. En av deres narkohunder markerte, opplyser vaktleder Åge Ødegaard ved Gardermoen politistasjon. Franskmannen ble tatt til side og ved en nærmere undersøkelse fant tollerne 2,1 gram hasj. Stoffet hadde han gjemt i trusa.

– Bekymringsfullt

Det var en av tollvesenets tre narkotikahunder på Gardermoen som markerte for narkotika på den Air France-ansatte i en personsøkskontroll.

Mannen skal ha forklart til tollerne at han hadde vært på fest med noen venner som hadde brukt narkotika, og at det var derfor hunden markerte.

Men tollerne festet ikke lit til dette, og etter en stund valgte mannen å ta fram en pakke med narkotika fra trusa.

– Det er spesielt at det er en ansatt i et flyselskap som blir tatt. Det er ikke ofte vi tar ansatte.I og med at mannen også er ansatt og har et sikkerhetsansvar om bord på et fly, er det ekstra bekymringsfullt, sier kontorsjef Tor Fredriksen ved Gardermoen tollstasjon til Romerikes Blad.

De tre narkohundene på Gardermoen gjør flere hundre markeringer hvert år.

– Det er til sjuende og sist tollerne som avdekker narkotikaen, men hundene er et svært godt hjelpemiddel for å luke ut smuglerne. De bruker kun luktesansen og det spiller ingen rolle hvordan personen ser ut eller hvordan den går kledd, sier Fredriksen.

4.000 kroner

Etter at tollerne hadde avdekket narkotikasmuglingen, ble mannen tatt hånd om av politiet og avhørt.

– Han vedtok et forelegg og ble dimittert, opplyser vaktleder Åge Ødegaard ved Gardermoen politistasjon.

Forelegget var på 4.000 norske kroner.

– Hvor ofte blir ansatte i flyselskaper tatt med narkotika på Gardermoen?

– Det er veldig sjelden. Jeg kan bare huske et par-tre tilfeller tidligere – og det er gjennom mine 30 år her på Gardermoen. Det er en spesiell sak, svarer Ødegaard.

Mister trolig jobben

Mannens arbeidsgiver er koblet inn etter hasjfunnet. Til tross for at han vedtok forelegget, skal han ha kommet med en noe annen forklaring overfor arbeidsgiveren.

– Uten at jeg kjenner til rutiner, regelverk og praksis rundt dette i Frankrike, vil jeg tro han har mistet jobben, kommenterer Ødegaard.

Romerikes Blad har ikke lyktes i å oppnå kontakt med flyselskapets representanter i Norge.

Tekst:

Jon Theodor Hauger-Dalsgard og Stig Atle Bakke

Inner Wheel Norge har nok en gang overlevert Tollvesenet midler til kjøp og opplæring av narkotikahunder til grensestasjonene. Dette er ellevte gang Inner Wheel Norge gir penger til narkotikahund-prosjektet. Denne gangen var summen på bidraget på hele 150.000 kroner.

Under rådsmøtet for Norsk Inner Wheel råd lørdag 22. august 2009, inviterte rådet Tollvesenet og pressen til offisiell overlevering av bidraget. Tollvesenet, representert ved kontorsjef Tor Fredriksen og Torunn Kristiansen, og den erfarne narkotikahunden jaktlabradoren Tawny, stilte for anledningen villig opp. Rådspresident Sissel Høihjelle Michelsen stod for det formelle ved selve overleveringen, og forklarte samtidig hvordan Inner Wheels narkotikahund-prosjekt opprinnelig ble startet. Deretter overtok Tollvesenet, og demonstrerte hvordan tollerne og hundene deres jobber ved grensestasjonene. Det ble først gjemt tre små pakker med noen få gram narkotiske stoffer rundt på området og i klærne til en av tilskuerne. Tawny viste i løpet av kort tid hvilken utrolige evne slike hunder har til å oppdage minimale doser, til tross for at de ble gjemt utendørs blant blomster eller parfyme.

Inner Wheel har helt siden 1997 vært sterkt involvert som bidragsyter til Tollvesenets “stab” av narkotikahunder. Forslaget til sponsing kom den gang fra Ålesund Inner Wheel klubb. Innsamlede midler til den første hunden ble overlevert 17. mars 1997. Under rådsmøtet 22. august ble det hittil ellevte bidraget overlevert. De fleste av Tollvesenets narkotikahunder er sponset gjennom frivillige organisasjoner. Ingen enkeltorganisasjon i Norge har likevel bidratt i like stor grad som Inner Wheel.

Tollvesenet ga tydelig uttrykk for at bidrag fra frivillige organisasjoner har stor betydning for antallet narkotikahunder de har til rådighet, og kvaliteten på arbeidet de utfører. For Tollvesenet er førsteprioriteten i arbeidet å sørge for å stoppe importen av narkotiske stoffer ved grenseovergangene. Til dette har de behov for mange og godt trente hunder. Takket være jevnlige bidrag fra frivillige organisasjoner får de mulighet til å avdekke import av narkotika allerede før den passerer grensen.

(Tekst & foto: Aslak Gausen)

Når: Lørdag 22. august 2009 kl. 12.00

Anledning: Rådsmøte i NIWR

Hvem: Alle Inner Wheel-medlemmer som er i nærheten og som har anledning til å komme er velkommen til å overvære overrekkelsen og påfølgende demonstrasjon av hvordan hundeekvipasjen arbeider.

Rådet spiser lunsj kl. 13.00. Det er hyggelig om de som møter opp til pengeoverrekkelsen også deltar på lunsjen, selvfølgelig for egen kostnad. Meld fra på forhånd slik at vi kan gi hotellet beskjed om antall.

Landstreffet i Tromsø 19. – 21. september samlet 84 deltakere fra hele landet, fra Fauske IW i nord til Sandnes IW i sør. De aller fleste tilreisende var innkvartert på SAS-hotellet i Tromsø, hvor også deler av arrangementet ble avholdt.

Landstreffet ble åpnet fredag kveld på tradisjonsrike Ølhallen i sentrum av Tromsø. Gjestene, hvorav en del hadde med sine ektefeller, ble ønsket hjertelig velkommen av klubbpresident Ann Elisabeth Evenseth, som også ga en kort historikk over kvinnenes kamp for å få innpass på Ølhallen, som helt til begynnelsen av 60-tallet kun var forbeholdt menn. God atmosfære, munter sang, deilig “Tapasmeny”, og noe godt å drikke, gjorde kvelden til en festlig begynnelse på helgens møte.

Arrangementet lørdag formiddag startet med et møte i “Tromsøsalen” på SAS-hotellet. Møtet var planlagt i tre deler. President Ann Elisabeth holdt åpningstalen og ga deretter ordet til Rådspresident Birgith By. Kultursjefen i Tromsø, Kåre Sørensen, tok tilhørerne med på en morsom og interessant vandring gjennom Tromsø bys historie – helt fra begynnelsen for omkring 200 år siden,og frem til nåtiden. Han gav humørfulle og uhøytidelige betraktninger over byens sjel og kjente personer, som fremkalte mye smil og latter hos tilhørerne.
RISO Sidsel Bakken la i sitt innlegg særlig vekt på Inner Wheels samfunnsengasjement i de prosjekter som vi deltar i nasjonalt og internasjonalt, og hun viste filmen om “fistula-problematikken” fra vårt prosjekt i Etiopia.

Neste post på programmet var bussturen til universitetsområdet hvor vi begynte omvisningen i det samiske kulturhuset “Árdna”. Navnet betyr et sted med en skatt eller noe som er verdifullt. I det vakre bygget ble vi tatt imot av kommunikasjonsdirektør Asbjørn Bartnes som ga oss et introduksjonsforedrag både om Árdnas spesielle arkitektur og byggematerialer av tre, og om Tromsø universitets utvikling i de 40 år som er gått siden Stortingsvedtaket i 1968 om å grunnlegge et universitet her i nord. Vi ble guidet videre til Campus og til Labyrinten og Lysgården, som med den store fontenen i midten danner et vannspeil hvor hundrevis av nedlagte lyspunkter gjenspeiler stjernehimmelen over oss. Vandringen gikk videre til det nye Teorifagbygget hvor vi møtte opp i det største auditoriet. En meget velopplagt professor Ole Mjøs, formann i Nobelkomiteen, holdt foredrag om bakgrunnen for opprettelsen av og innholdet i fredsstudiet på Universitetet i Tromsø. Sentret for Fredsstudier ble grunnlagt ved universitetet i 2002. Dets grunnleggende målsetning er å fremme ikke-voldelige løsninger på konflikter og å skape fred gjennom undervisning og forskning. Deretter fortalte prosjektleder Kjersti Lie Gabrielsen om forskning med bioprospektering i nord, dvs. leting i havet etter verdifulle “smådyr og planter”, som blant annet kan benyttes i ny medisinsk forskning. Hun viste praktfulle bilder fra havets dyp.
Forsamlingen var meget fornøyd med foredragene, og vi overrakte Inner Wheels symbolske rose som takk for de inspirerende foredrag. Etter en enkel lunsj i den nye kantinen på Teorifagbygget, kjørte bussene oss tilbake til sentrum hvor resten av tiden frem til kveldens bankett (festmiddag), var til egen disposisjon.

Banketten lørdag kved foregikk i den nye bankett/konferanseavdeling på SAS hotellet. Etter en velkomstdrink ble gjestene geleidet inn til de nydelig pyntede bord og ønsket velkommen av Karin Trones Hansen, som presenterte oss for kveldens toastmaster, Tove Johansen. Kveldens underholdning var en minikonsert over musikk fra 1970 årene, utført av elever ved musikklinjen på Kongsbakken videregåede skole. Kveldens taffel var utsøkt, og rådspresident, samt internasjonal president Suzanne Hem Nilsen holdt interessante taler over temaer som står dem nært innen IW. Kvelden ble avsluttet rundt midnatt, hvor en stor del av gjestene fant anledning til å dra på midnattskonsert i Ishavskatedralen.

Søndag var det lagt opp til forskjellige valg av besøk på museer, kunstgalleri eller vandretur i den vakre Tromsdalen. Dagen opprant med fint oppholdsvær og 7-8 Inner Wheelere tok turløypa fra den gamle kirkegården og opp gjennom dalen til plassen som kalles “gutta i skauen”. Her var også rasteplassen hvor de medbragte smurte brødskiver, brownies og kaffe på termos ble nydt – og det smakte godt!

Referatgruppen

25.11.2008

Ågot og Bente

(Godt hjulpet av Berit K. og Solveig K.)

RISO Sissel Høihjelle Michelsens rapport fra tur til Etiopia i forbindelse med Inner Wheel Norges fistulaprosjekt.

I høstferien 2008 la jeg ut på min andre tur til Etiopia for å besøke FISTULA-prosjektene våre. På den første dro både RISO Sidsel Bakken og jeg, men på den andre turen var jeg alene fra IW. Ragnhild Mestad fra Det Norske Misjonsselskap var godt reisefølge under hele turen, mens Gunvor Kongsvik og Yngve Bakkeid, henholdsvis stedlig representant og prosjektrådgiver for NMS i Etiopia, var både dyktige informanter og sjåfører på strekningen Addis Abeba – Beghi – Addis Abeba, ca 1500 km i alt.

Takket være vårt medlemskap i FOKUS og gjennom TV-aksjonen DRØMMEFANGER har vi kunnet besøke prosjektene. Det beregnes alltid penger til evaluering når man starter et prosjekt i regi av FOKUS eller NORAD. En slik luksus kunne vi ikke ha fått til bare gjennom Inner Wheel. Nå er jo ikke akkurat en reise i Etiopia regnet som luksus, heller det motsatte! Men du verden for en opplevelse det er når kjentfolk er med. Jeg hadde med andre ord personlige oppassere. Det er så greit å få svar med det samme jeg spør om noe, enn si slippe å spørre fordi informantene er sammen med deg mesteparten av døgnet.

Jeg tok meg fri fra skolen et par dager ekstra for å bli med på en ordinasjonsgudstjeneste i Beghi på søndagen. To unge kvinner og tolv unge menn skulle ordineres til prester i bispedømmet. Den ene kjente jeg, Worknesh, som hadde arbeidet sammen med Diribe, vår prosjektleder. Gudstjenesten var det fest over, mange taler, flott korsang, unger som omtrent krabbet opp på alterringen (uten å få skjenn!) hvor 14 stolaer lå klar til ordinandene og med ca. 1000 nattverdsgjester var det ikke rart at seremonien varte i fem timer. Det var ikke ny, norsk standard på kirkebenkene, men vi satt godt nok i varmen.

Kanskje noen av dere husker at det brøt ut en storkonflikt mellom kristne og muslimer rett etter Sidsel og jeg var der ute for to år siden? I alt ble 34 kirker og gudshus brent ned, en av evangelistene fikk strupen skåret over og nasjonalgarden måtte komme til unnsetning. Da er det faktisk et under at muslimenes leder og hans kone var gjester under gudstjenesten. Det gjorde inntrykk på flere enn meg. Det fikk meg til å tenke at kanskje måten bispedømmet i Beghi-Gidami med biskopen, Kes Michael, i spissen tar i mot muslimske fistulakvinner på, er med på å bryte ned motsetningene religionene i mellom.

For som før er det ikke forskjellsbehandling av kvinner. Alle som kommer, får hjelp. De tre årene vi fikk penger gjennom DRØMMEFANGER, er nå over. Hvert år ble det sendt 51 kvinner fra dette ene bispedømmet til Fistulasykehset i Addis. De aller fleste er blitt helbredet. To av dem som hadde fått behandling, fikk jeg møte. Den ene har blitt frisk, den andre ikke, men det er likevel to solskinnshistorier. Jeg nevner den friske først, seksbarnsmoren – hvorav fire barn lever. Det sjette barnet kom dødt ut etter to dagers kamp og mor var ødelagt, valget stod mellom mor og barn. Takket være informasjon om tilbudet fra bispedømmet var hun på vei til operasjon i Addis etter bare fire måneder. Dette er ekstremt raskt. Nå ett år etter er hun i stand til å ta seg av fire levende barn hjemme, den eldste er 18 år, med god hjelp fra mann og svigermor. Hun får også hjelp til prevensjon.
Så var det henne som ikke ble frisk. Vi kjørte 32 km på dårlig vei helt på grensen til Sudan. De samme km hadde mannen hennes båret henne på ryggen til Beghi for ca. to år siden. Da hun kom til sykehuset, måtte hun ha fysioterapi før hun kunne opereres. Hun hadde vært syk i 10 år og måtte gjennom flere operasjoner. Ingenting var vellykket. Hun ble sendt til Desta Mender, hvor de uhelbredelige får opphold. Hun gjorde det vanskelig både for seg selv og de andre medpasientene. Språkgruppen hun tilhører er svært liten. Vanlig kommunikasjon var utelukket. Ikke rart at hun var regnet som vanskelig. Mot normalt fikk hun besøk av mannen sin tre ganger mens hun var borte, og han ville gjerne ha henne hjem. Hun fikk komme hjem, en sykepleier kommer ca. en gang i måneden når hun må kateteriseres. Poser skifter hun selv. Så ble det inngått en avtale om å sende henne hjem som den aller første som ikke hadde blitt helt helbredet. Med fire sauer i gave fra Desta Mender ankom hun hjemmet sitt, hvor både mann og svigermor gjør sitt for at hun skal greie seg. Urinen blir samlet opp, hun trenger ikke gjemme seg bort og vannhentingen er tilpasset hva hun kan klare. Det gjorde godt å se at om ikke operasjonen ble vellykket, har likevel livet godt og har gått i en riktig og positiv retning. Egentlig hadde det vært flott å få tilbakemelding om hva som har skjedd etter fem år med alle de opererte. Det går jo alltids an å spørre….

Huset vårt er greit og ordentlig vedlikeholdt. For to år siden etterlyste vi et bedre inngangsparti for å hindre at all våt jord skulle bli dradd inn i huset. Det er gjort og enda bedre enn jeg trodde det skulle bli med vakker beplantning i tillegg. Det lukter rent og ordentlig inne, noe jeg mener er en prestasjon. Den største kofferten min ble fylt med bleier og truser, en gave fra min venninne som har arbeidet med stomipasienter hele sitt liv. Hennes mor på 96 hadde akkurat fått fylt opp lageret sitt da hun døde. Bleiene ble fordelt på begge prosjektene våre. Nå er det bare ett prosjekt for fistula, men vi har flere å dele pengene våre på. Alle gaver mottas fortsatt med stor takk.

Jeg fikk forresten en hyggelig forespørsel fra en svigerinne i Sverige om kontonummeret til fistulaprosjektet vårt. Hun er ikke Inner Wheel-medlem, men blir 60 år snart…..

Sissel Høihjelle Michelsen

viserådspresident

[Show as slideshow]

Mange tak for invitationen til at komme til Landstreff i Tromsø. Jeg kender jeres smukke land fra mange tidligere besøg, men jeg har ikke været i Tromsø før, bortset fra en enkelt mellemlanding på vej til Kirkeness.

Et landstreff er en enestående mulighed for at møde IW medlemmer fra andre egne. Det er en inspirationskilde til klub livet.

At være Inner Wheel medlem er ikke blot at være medlem af en klub. Det er også et medlemskab af et netværk nationalt og internationalt. Det er et netværk bestående af kvinder med forskellige kulturelle og religiøse baggrunde. Vi er sammen i et fællesskab, hvor vi alle har de samme idealer og ønsker om at nå ud til mennesker, som har brug for vores hjælp, men IIW er ikke en velgørende organisation. Vi er en organisation af kvinder, som alle har den samme målsætning nemlig at fremme venskab og international forståelse.

Desværre er det internationale ofte en overset del af vort medlemskab, så jeg vil opfordre alle til at blive mere bevidste om denne betydningsfulde dimension.
Når jeg læser alle de rapporter, som vi modtager i bestyrelsen (og jeg kan forsikre jer om, at vi læser dem alle), kan jeg ikke undgå at blive imponeret over det fantastiske arbejde, som bliver udført at IW medlemmer nationalt og internationalt i så mange egne af verden. Selv i lande hvor medlemmerne har mistet næsten alt af politiske årsager, er de stadig i stand til at hjælpe andre, som har det værre end dem selv.
Vi kvinder har gode organisatoriske egenskaber, men det er vigtigt, at vi også har troen på os selv og det vi gør, så vi på denne måde kan “Realise our Visions and Make a Difference”.

Et emne som optager os alle meget er extension : Hvordan vi får flere medlemmer? Vi ved alle at extension betyder vækst, og vi alle interesserede i, at IIW fortsat kan være en levende organisation i vækst. Væksten i medlemstallet er for en stor dels vedkommende afhængig af de medlemmer, vi har i forvejen, og det er derfor vigtigt, at vi alle føler ansvarlighed herfor.
Vi ved alle, at medlemspotentialet er meget forskelligt fra land til land og at skabe nye klubber er vigtigt, men det er mindst lige så vigtigt, at holde de eksisterende klubber i live, og fastholde de medlemmer, vi allerede har. Vi skal sørge for, at vores klubber er indbydende og spændende, så mange flere kvinder får lyst til at være med, og her er den inspiration, vi får på møder som dette, en vigtig ting.

Vores optagelseskriterier er blevet udvidet betydeligt i de senere år – ikke nok vil nogle måske mene – hvorimod andre er mere tilbageholdende med tanke på, at vi derved kan komme til at fjerne os mere fra Rotary. Foreløbig gælder det om at gøre brug af de muligheder, vi har. Jeg tror f.eks., at de Honorære medlemmer er en overset mulighed. Hvorfor ikke benytte denne chance for at få tilført klub livet en ny dimension.
Jeg tror dog, at mange i den vestlige verden gerne ser optagelseskriterierne yderligere opblødt – måske med frie optagelsesmuligheder.

Under alle omstændigheder så tror jeg ikke, at vi slipper af med vores image af “hattedamer”, før vi frit kan optage alle, som har lyst og interesse for at være med i Inner Wheel. Det er dog ikke ensbetydende med, at vi ikke fortsat kan have et samarbejde med Rotary, men et sådan samarbejde skal komme som noget naturligt mellem to ligeværdige organisationer.

Som noget helt nyt, er der i New Zealand startet to nye klubber bestående af døtre, svigerdøtre og unge slægtninge til IW medlemmer de såkaldte “New Generation Clubs”. Disse unge kvinder er alle på det samme sted i livet, og skaber deres helt eget netværk. Jeg ved, at det er en stor succes.

I nogle lande er det er blevet vanskeligere for mange klubber og distrikter at få medlemmer til at påtage sig bestyrelsesarbejde. Det er derfor vigtigt, at vi ser på arbejdsgangene på de forskellige poster. Vi skal forenkle arbejdet så meget, vi kan for at gøre det mere attraktivt.

For at bidrage til forenkling vil vi i bestyrelsen se på muligheden for at gøre vores Constitution så brugervenlig som mulig. Vi taler ofte om, at vi er begrænset af vores Constitution (den lille blå), men min erfaring er, at det oftere er de lokale love og regler de såkaldte Bye-laws, som er vores væsentligste begrænsning, da min erfaring er, at de ofte er meget restriktive, så jeg kan kun opfordre til, at alle klubber og lande ser grundigt på disse særlove. Efter min mening ville det give den største forenkling og frihed, hvis vi fjernede dem alle måske med enkelte undtagelser. Jo mindre der er nedskrevet jo større frihed.

I denne teknologiens tidsalder har vi opgraderet brugen af internet og hjemmesider. Det gælder også IIW’s hjemmeside, hvor I kan finde informationer, links til forskellige landes hjemmesider samt som noget nyt “New on the Web”. Det giver os en regelmæssig fornyelse af informationer f.eks. angående aktiviteter i vore medlemslande, så jeg kan kun opfordre til, at I bruger hjemmesiden.

Jeg behøver sikkert ikke fortælle, at den 14. Internationale Inner Wheel Convention finder sted i Kota Kinabalu, Malaysia i maj 2009. De, der har oplevet en Convention før ved, at det er en fantastisk oplevelse at møde kvinder fra så mange forskellige lande. En mulighed for at møde gamle bekendte og en mulighed for at skabe nye kontakter og venskaber. Jeg ved, at alle involverede gør alt, hvad de kan for at gøre det til en uforglemmelig oplevelse for os alle, så jeg kan kun opfordre så mange som muligt til at benytte denne lejlighed for at få en god Inner Wheel oplevelse.
Som Vice-President fik jeg til opgave at være koordinator på IIW’s sociale støtteprojekt, som er uddannelse af piger i den 3. verden.
I den anledning kontaktede jeg General Sekretæren for UNICEF Danmark Steen Andersen. Vi fik etableret et godt samarbejde, og han kom til Manchester for at deltage i et bestyrelsesmøde.
Efter en grundig research har vi sammen besluttet, at de penge, som bliver indsamlet blandt vore medlemmer, skal gå til at støtte uddannelse af piger i et skoleprojekt på Madagascar.
Madagascar er en ø i det Indiske Ocean (øst for Afrika). Det er et af de lavest udviklede lande i verden, hvor 70% af befolkningen lever for under 1 USD om dagen.
Uddannelse er nøglen til en bedre fremtid for piger og kvinder og en måde til at beskytte dem mod udnyttelse og misbrug. Uddannelse af piger er også på lang sigt med til at forbedre samfunds strukturen i landet.

UNICEF arbejder i mere en 150 lande og territorier for at hjælpe børn til at overleve og trives fra den tidlige barndom til voksenalderen. Organisationen klarer sig udelukkende på frivillige bidrag fra private, regeringer samt erhvervslivet, og så bruger de kun 7% af bidragene på deres administration.
Selv om jeg ved, at alle har mange andre projekter både nationalt og internationalt, kan jeg kun opfordre til, at man støtter projekt uddannelse.
Generalsekretær Steen Andersen kommer i øvrigt til Convention for at få overrakt det indsamlede beløb, og selv om jeg godt ved, at I har andre projekter, så glem ikke projekt “Uddannelse af Piger”.

Jeg ser i dette år frem til at møde IW medlemmer fra mange forskellige lande – og ikke mindst glæder jeg mig til at se nogle af de mange projekter, som vore medlemmer er så dybt engageret i. Jeg er meget glad for at kunne sige, at jeg skal besøge lande, som aldrig eller ikke særlig ofte har haft besøg. Jeg finder, det er vigtigt, at vi ikke besøger de samme lande hvert år.
Det er dog ikke præsidenten, som inviterer sig selv, man bliver inviteret, noget ikke alle er klar over. Jeg har imidlertid været så heldig, at også blive inviteret til lande, som ikke har haft besøg, eller hvor det er længe siden.

Jeg vil slutte med denne lille sentens : All the flowers of tomorrow are in the seeds of today.

Fra venstre: Instruktør Lars Orning fra Oslo og Akershus Tolldistrikt, førstetollinspektør Kjell Johansen fra Oslo Lufthavn Gardermoen, avdelingsdirektør Asle Farberg fra Toll- og avgiftsdirektoratet, rådssekretærKari Sandberg, rådkasserer Grethe Slotnæs og rådspresident Birgith By.

Dette er et av våre nasjonale prosjekter, se her for flere.

Foredragsholdere: Jeritu Berhanu og Aud Karin Hovi.

Deltagere:  Sissel H. Michelsen,Irja Trøften, Inger Kathrine Løken , Berit
Juel Gulliksen, Gerd Rostad, Anfrid Sagen, Mette R. Støtvig, Gerd Brager,
Ragnhild Grønvold, Bjørg Lystad, Kristine Hagaseth, Ingrid Bolstad, Marit
Hjellemarken, Jorun Lunder, Sidsel Bakken.

Fra venstre til høyre: Johanne Benberg pres. Melhus IW,Marit Bugge, Tr.hjem IW, Åse Marie Haugnæss Melhus IW, DISO Torill Øyløkken Melhus IW, Solvor Thonstad Tr.heim Lade IW, RISO Sidsel Bakken Nannestad IW, Biskop Tadessa fra Bodji i Etiopia, ISO Lideka Barkey Tr.heim Lade IW, Judith Moe Tr.hjem Lade IW, Solveig Benum Sanner Tr.heim Lade IW, ISO Wenche Jonassen Tr.hjem, visepres. Kari Lindbäck Nissen Tr.heim Lade IW, Eva Bjørkhovde Tr.hjem IW, Karin Sinding Tr.hjem IW.